Ahhh....

Hva annet kan en si etter ei ukes telttur til Sør Afrikas største nasjonalpark - Krüger - og omkringliggende områder. For en som er litt over middels interessert i dyr og natur så var dette et perfekt liv. Selv om fugler og dyr vekker deg styggtidlig så skvetter en vanligvis ganske morraslapp kropp ut av teltet, hiver inn på noen stekte egg og litt bacon i det fri og legger ut på støvete grusveier på jakt etter noen av verdens mest fantastiske skapninger. Dagens lyse timer går med til å ragge rundt i bil - dette er visst ikke stedet man går fottur uten lokal mann med stor børse - intenst speidende utover gressenger, inn i kratt og opp i trær. Det var selvfølgelig dyr som var lettere å oppdage enn andre. For eksempel det hvite nesehornet på bildet som sto 5 meter fra bilen. Jeg må innrømme at dette første møtet med en av de 5 store gav meg litt puls, men ble beroliget med at dyrene her bare ser på bilen vår som en stein som flytter seg litt. Vel, til de som skulle lese dette, kan jeg bare anbefale turen og invitere til bildevisning av de 368 andre bildene av alle dyrene i Afrika og hva de har å gjøre.

Sett fra utsiden.

Hei folkens.
Som den dedikerte studenten jeg er kunne jeg ikke helt falle til ro med at det ikke var flere ped. samlinger før jul. Jeg tok derfor en tur ut i verden for å studere skolen andre steder enn i lille Norge. De siste dagene har jeg sett skoler i Pretoria, Sør Afrika. Jeg har sett skoler, men vel og merke bare fra utsiden fordi jeg er ikke sikker på hvor lett det er å ta seg inn i disse skolene. Alle skolene jeg har sett sålangt ser nemlig ut som festninger. Egentlig er det vel det de er; festninger, med høye porter, elektriske gjerder og skilt som lover "ARMED RESPONSE" om noen skulle prøve å komme seg inn...eller ut. Faktisk påstås det at i townships utenfor byen er gjerdene rundt skolene like mye for å holde elevene inne som for å holde banditter ute. Perspektivene kan bli litt vel vide om man prøver å vurdere utfordringene i norsk skole samtidig. Kanskje har vi det ikke så ille i lille Norge...ihvertfall sett fra utsiden.

Kanskje en dag…

Etter noen uker som blogger er det på tide å gjøre seg noen tanker om hvordan det er å være blogger. Det har vært et spennende møte med et samfunn som jeg var lite klar over at eksisterte. Jeg har på en måte fått åpnet øynene. Er det bare meg eller prates det mye mer om blogger i media nå enn for en måned siden? For eksempel magnus ljungkvist i Sverige som nå kalles ”ministerdødaren” etter at han sørget for den svenske handelsministerens avgang. Eller "riverbend" som nevnes som en av de få (muligens) frie og uavhengige kildene til informasjon fra krigsherjede Irak. Blogging er stort!

Samtidig føler man seg veldig liten sammen med disse store ”borgerjournalistene”. Er det i det hele tatt noen som gidder å lese om mine tanker om blogging? Sitter jeg her og vrir tankene om til ord som ingen ser? Hallo, er det noen der? Vel, nå var det vel ikke hensikten at vi skulle forandre verden akkurat med denne bloggen, men…

Kanskje en dag…
 

Mere hund.

Siden denne siden heter Voff! så får jeg vel legg inn noen flere bilder av hunder. Dette er hunden min en flott vinterdag.

Pedagogisk bruk av IKT.

Denne bloggen er laget som en oppgave i et fag som heter pedagogisk bruk av IKT og er en del av lærerutdanningen min. Mine forventninger til dette kurset er mange og jeg har store tro på at Kristin (kurslederen vår som må lære seg tegnsetting i oppgavene sine :-) har mye å lære oss. For eksempel ser jeg med fryktblandet glede fram til alt vi skal prøve oss på av kommunikasjonsteknologi, f. eks dette med blogging som vi er i full gang med. I dagens verden er det veldig fristende å melde seg ut av, eller i hvert fall ligge litt etter, den siste utviklingen på internett og innen kommunikasjonsteknologi. Jeg tror og håper at dette kurset kommer til å endre litt på mine holdninger til dette og jeg er overbevist om at vi kommer til å ha nytte av det som lærere.

Hvordan skal vi så kunne bruke blogging i en skolehverdag? Jeg er sikker på at blogger er egnet til å kommunisere med elevene. Det er nok lettere for mange å åpne seg og kommunisere tanker de ikke ville ha tatt opp ellers. En klasseblogg kan også bidra til en økt følelse av tilhørighet. Det er en lav terskel for deltakelse og ingen kan stenges ute. Via en blogg kan en lærer også samle opp tanker elevene gjør seg om faget han eller hun underviser i. Læreren kan også formidle fag, kilder og svare på spørsmål i en blogg. Utfordringen blir å få elevene til å bruke bloggen til det man som lærer ønsker, eventuelt å tørre å gi fra seg denne kontrollen til elevene.



 

Ikke godkjent?!

Ikke godkjent?! Her har jeg brettet ut mine personlige tanker rundt selveste IKEA og så er det ikke godkjent! Når oppgaven lyder: ”Du skal skrive en post (publisert melding) som skal inneholde dine tanker, hva du ønsker å få ut av dette kurset?” så leser jeg dette som: ” ... dine tanker, for eksempel om hva du ønsker å få ut av dette kurset. Veldig dårlig tegnsetting dette, Kristin.

Jaja…jeg får vel skrive på nytt da.

Hvorfor?

Når man får i oppgave, en lørdags formiddag, å sitte i bilen utenfor IKEA og vente en times tid, da kan man observere noe som gjør at man begynner å tenke litt. (Jeg fikk tilbud om å bli med inn, men takket høflig nei med ordene ”Ikke faen!”) Det man tenker er at det er fantastisk og vannvittig hvor mye varer folk sleper ut fra det huset! Folk bærer, drar, sleper, triller og skubber brune pappesker og plastposer og store planter i enorme mengder rundt på parkeringsplassen på utsiden av huset. Jeg føler meg som en feltbiolog der jeg sitter usynlig og urørlig i bilen min og får lov til å observere på nært hold disse merkelige dyra som grådig samler sammen ting. For det er virkelig noe dyrisk ved disse IKEA dyrene som med stresset hastverk lusker ut til biler og tilhengere med byttet sitt. For eksempel hunnen på rundt 40år som har med seg datteren sin i en varebil med firmalogo fra Ålesund og UE-skilter; tenk om de har kjørt helt fra Ålesund for å hente disse tingene? Det er jo 40 mil hver vei! Jeg håper inderlig at de besøker en gammel tante eller noe slikt med det samme de er i byen. Mens jeg sitter der går det en jevn strøm av mennesker og brun pappkartong forbi meg, kloss inntil der jeg sitter. Litt lengre borte, ved utkjørselen, strømmer det SUV’er med tilhengere ut på omkjøringsveien. Hvordan greier de å putte nok varer inn på baksiden av det blågule huset? Det skulle jo vært en tilsvarende kø av IKEA trailere som rullet inn der bak? Og hvor blir alle varene av etter at de har kommet ut på omkjøringsveien? Finnes det virkelig nok tomme hus og leiligheter der ute til å ta imot alt? Hva skjer om de oppdager meg her jeg sitter?

"Storm", bikja til broren min.
 

Det er jo en start.

Heisann! Da ser det ut som om jeg har fått meg en blogg. 
Det er jo komplett umulig å komme opp med noe fornuftig 
å si akkurat nå og da er det vel egentlig best å la være.