Skisse av 2. mappebidrag.

Først vil jeg beklage at jeg ligger godt etter tidsfristen, men jeg håper allikevel at jeg får noen kommentarer på dette. Det er ensomt uten kommentarer i bloggen.

Jeg har valgt å skrive min andre mappeoppgave om bruk av diskusjonsforum i undervisningen. Jeg arbeider ved en leirskole og vi har per i dag ikke noen ønsker om å dra digitale verktøy inn i selve leirskoleopplegget. Vi benytter derimot nettsidene våre aktivt og ønsker å fortsette å utvikle dem videre. Jeg ønsker å utvikle et diskusjonsforum i tilknytning til nettsidene der kommende og tidligere elever kan diskutere tema som har med leirskolen å gjøre. Selvsagt ønsker jeg at det skal tas opp faglige spørsmål og en utfordring blir å styre forumet dit man vil. Hvor stor grad av styring forumet trenger vil jeg måtte ta stilling til. I oppgaven vil jeg beskrive prosessen, løsningene og erfaringene jeg gjør med et slikt verktøy. I tillegg til å evaluere trafikken på forumet vil det også være aktuelt med intervjuer. Jeg tar gjerne imot tips til andre måter å evaluere prosjektet.

Teoretisk vil det være aktuelt å se på hvordan slike fora og IKT generelt motiverer og inspirerer til faglig arbeid. Det vil også være mulig å komme inn på sosiokulturelle teorier om hvordan læring skjer i kommunikasjon mellom mennesker. Her mottar jeg tips til vinklinger med takk.

Ny oppgave i ped

Dette er en liten betraktning rundt Ola Erstads "Digital kompetanse i skolen"

Det er et generelt inntrykk når jeg leser denne teksten, og for så vidt andre tekster knyttet til pedagogikk og det digitale, at forfatterne ikke helt vet hva de vil ha fram. Som fersk pedagog er det kanskje litt vågalt å hevde dette, men jeg synes det letes etter fellesnevnere som ikke er der og det trekkes fram enkeltbegreper som er lite relevante. Det generelle er for generelt og det konkrete er for smalt. Erstad avslutter kapittelet med å gi en begrunnelse for hvorfor dette er et vanskelig tema, nemlig at begrepenes innhold utvikler seg i raskt tempo:

”Det er fremtiden som vil vise hva digital kompetanse kan bli og bety i skolesammenheng.”

Erstads belysning av disse begrepene viser også at dette er omfattende begrep. For eksempel er både ”digital” og ”kompetanse” ord som kan lades på mange forskjellig måter og gis et vidt innhold.

I påvente av en dypere og felles enighet om disse begrepene er det likevel nyttig med de definisjoner Erstad legger fram. For eksempel forsøker han å definere det mest sentrale begrepet Digital kompetanse slik:

”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn”

Av de begrepene jeg håper jeg har fått en foreløpig forståelse av er ”digital kompetanse” og ”digital dannelse”. Det er også interessant å se på det engelske begrepet ”literacy”. UNESCO (The United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization – så lærte vi det også) har foreslått denne definisjonen: "Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate and compute, using printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning to enable an individual to achieve his or her goals, to develop his or her knowledge and potential, and to participate fully in the wider society” (Kilde: Wikipedia).