Frustrasjon.

Etter å ha bygget opp litt frustrasjon omkring frister som dukker opp fra blindsona, lenker som ikke funker, lister du ikke finner og konkludert med at det er mitt eget rotede og utsettende vesen sin skyld, la jeg ut dette bildet som jeg skal se på og la tankene vandre. Hvis du er alvorlig grepet av frustrasjon kan du gjøre det du også og kanskje lese diktet til Arne Garborg i tillegg og kanskje setter på litt rolig musikk også.

 

Mot Soleglad

Det stig av Hav eit Alveland
med Tind og Mo;
det kviler klaart mot Himilrand
i kveldblaa Ro.

Eg ssag det tidt som sveipt i Eim
bak Havdis graa;
det er ein Huld, ein heilag Heim,
me ei kann naa.

Ho søv, den fine Tinderad
i Draume-Bann;
men so ei Stund ved Soleglad
ho kjem i Brand.

Naar Dagen sig som Eld og Blod
i Blaae-Myr,
det logar upp med Glim og Glod
og Æventyr.

Det brenn i Brè og skjelv og skin
med Gullan-Bragd,
og Lufti glø'r i Glans av Vin,
Sylv og Smaragd.

Men av han døyr, den bleike Brand,
som slokna Glod,
og klaart som fyrr ligg Alveland
i kveldblaa Ro.

Eg lengta tidt paa trøytte Veg
der ut til Fred;
men Landet fyrst kann syne seg,
naar Sol gjeng ned.